Hjelp! Tiden løper av gårde i full fart. Lurer på hvordan dette skal gå, hvis tiden går fortere og fortere etterhvert som man blir eldre.

Siden sist har det skjedd utrolig mye. Turneen med Norsk Blåseorkester var helt utrolig! Skal skrive et lenger blogginnlegg om turen, med en del bilder og sånt.
Nå for tiden er det ganske hektisk aktivitet, og den siste ferieuken går med til flytting, før den siste uken på arbeid for Jernbaneverket er neste uke. Ja, du gjetter riktig – jeg skal bytte jobb. Etter en relativt kort prosess fikk jeg et jobbtilbud fra Swisslog AS, og begynner å jobbe der 1. august. De første månedene skal jeg jobbe på ASKOs sentrallager i Vestby, før jeg begynner prosessen med å lære anlegget jeg egentlig skal jobbe med, hos Tine Meierier på Kalbakken i Oslo. Swisslog er et av de fremste selskapene i verden innenfor automatiske lagersystemer og integrerte logistikkløsninger, og jeg gleder meg veldig til å begynne.

Hvor jeg skulle bo falt plutselig på plass mens jeg var i Taiwan, og til helgen flytter jeg inn i et bofellesskap med to venner, Trond og Einar. Trond kjenner jeg godt fra før, og vi har hengt litt sammen her i Porsgrunn, mens Einar kjenner jeg ikke fullt så godt. Men begge er flotte karer, og det blir sikkert veldig bra å bo sammen med dem. Rommet jeg får er ganske lite, men ved å dra frem den gamle Stompa-senga får jeg utnyttet gulvflaten og romvolumet godt. Pappa hjelper til med flytting av de store tingene på torsdag, så får resten av småtteriet tas med noen bilturer i løpet av helgen.

Det var en aldri så liten kort oppdatering, etter en alt for lang bloggtørke. Lover å bli flinkere!

Om halvannen uke drar drar jeg til Follo Folkehøyskole for en uke med intensiv øving med Norsk Blåseorkester. Korpset ble etablert samtidig med Norges Nasjonale Brassband i fjor sommer, som to representasjonskorps for Norge, som skal presentere det beste av unge korpsmusikere både internasjonalt og i Norge. Begge korpsene drives og administreres av NMF, Norges Musikkorps Forbund. I fjor hadde vi en konsert sammen i Nidarosdomen, som en del av Olavsfestspillene i Trondheim, mens i år skal begge korpsene på hver sin utenlandstur. Brassbandet drar til Sør Afrika i høst, mens blåseorkesteret skal ut på turné nå i starten av juli.

Vi holder to konserter i Norge, i henholdsvis Oslo og Tønsberg, før vi pakker sakene våre og drar til Taiwan, for å spille flere konserter. Den største konserten vår er en del av hovedprogrammet under WASBE-konferansen, som i år arrangeres i Chiyai City i Taiwan. WASBE er den internasjonale organisasjonen for korps og dirigenter – en slags FIFA for korps, kan du si. Å få lov til å spille under denne konferansen er ganske stort i seg selv. WASBE fikk ikke muligheten til å høre blåseorkesteret før vi ble invitert, rett og slett fordi orkesteret ikke var etablert enda, så vi er selvfølgelig ganske spente, og jeg må si at jeg føler litt prestasjonsangst allerede. Vi spiller et ganske tungt repertoar til hovedkonserten, med en trompet og en tubakonsert, i tillegg til to ganske store konsertstykker. I tillegg har vi en myriade av andre stykker som skal brukes til de «lettere» konsertene som er en del av turneen, med litt annen norsk musikk.

Jeg er helt sikker på at det blir to minneverdige og veldig intensive uker. Gleder meg! =)

Til vanlig bruker jeg mitt kjære Nikon D300 når jeg er ute og fotograferer. Kameraet har det meste jeg trenger, og med god optikk, som jeg har skaffet i det siste, blir det gode bilder av det. I det siste har jeg oftere begynt å se behovet for å ha et mindre, og mer anvendelig kamera med meg, gjerne med videofunksjonalitet. Speilrefleksen har ikke mulighet for video, så det er en ganske sårt ønsket funksjon.

Panasonic LUMIX DMC-GF2

I og med at jeg skal til Taiwan med Norsk Blåseorkester om ikke veldig lang tid, har jeg bestemt meg for å gå til anskaffelse av et kamera nr. 2, under forutsetning at økonomien tillater det. Et lite systemkamera (uten speil) virker mest lokkende, med sin greie sensorstørrelse passer det meg perfekt, og muligheten til å bytte optikk er også veldig attraktiv. Alternativet er et mer avansert kompaktkamera, som byr på enda bedre portabilitet, samme funksjonalitet, men dårligere bildekvalitet, som følge av mye mindre sensorstørrelse.

Kameraene jeg har sett på er henholdsvis Panasonic LUMIX DMC-GF2, som er det første systemkameraet jeg så på, og også det som fanget interessen min for mindre kameraer, og Sony NEX-5, som er verdens minste kamera med sensor i APS-C størrelse.

Av kompaktkameraer er det Canon som står øverst på listen med Powershot S95, men også Powershot G12 er interessant, til tross for litt større størrelse. Panasonic LUMIX LX5, som egentlig er identisk med Leica D-lux 5, og er et meget habilt kompaktkamera, i samme klasse som Powershot S95.

Canon Powershot S95

Jeg klarer absolutt ikke å bestemme meg for hva jeg skal velge, og for hvilke kvaliteter og egenskaper jeg skal vektlegge mest. Dersom størrelse var det eneste holdepunktet, ville Canon Powershot S95 vunnet uten tvil. Men er jeg villig til å ofte den lille forskjellen i bildekvalitet og mulighet til å bytte objektiver? Med et lite systemkamera blir jeg begrenset til en brennvidde (fordi jeg vil ha et minst mulig kamera, men tilgjengjeld får jeg skarpere optikk), mens med et kompaktkamera får jeg zoom-funksjonalite. Nå skal det ikke stikkes under en stol at det er en liten prisforskjell mellom disse kameraene også, og det kommer nok til en viss grad å ha innvirkning på valget også. Jeg skal skrive et nytt innlegg der jeg foretar en grundigere vurdering av hva jeg vektlegger, og forhåpentligvis komme med en konklusjon som bestemmer hvilket kamera jeg ender med – så sant økonomien faller på plass.

Kom gjerne med dine innspill og meninger!