Arkiv for komponist

I går fikk jeg en spontan trang til å arrangere musikk igjen, og etter å ha hørt den uendelig mange ganger, bestemte jeg meg for at finalen fra Widors sjette orgelsymfoni vil gjøre det ganske bra med et brassband. I likhet med mye av musikken til Widor, som allerede er skrevet om for brassband, er dette et kraftig og pompøst stykke, men som samtidig innehar mange veldig viktige musikalske egenskaper.

Et godt brassband vil få store utfordringer, hovedsaklig dynamisk sett, men teknisk krever stykket også veldig mye. Som alltid, når man skal skrive om musikk opprinnelig skrevet for et veldig forskjellig instrument, er det en utfordring å bestemme seg for nøyaktig hvilke instrumenter som skal spille hva, samtidig som man må tolke musikken for å finne det viktige som må dras frem. Orgelmusikk synes jeg er spennende på mange måter, fordi notene aldri er en fasit for hvordan stykket skal låte. Klart, noter beskriver jo komponistens opprinnelige intensjon, og de danner grunnlaget for enhver fremførelse, men de gir bare et vagt bilde av musikken, som musikeren deretter må ta tak i, og lage til noe eget. Det er denne egenskapen som etter min mening skiller de virkelig gode musikerne fra alle de andre.

Orgelsymfonien jeg jobber med nå er skrevet av Charles-Marie Widor, og er en av de mest kjente, av de i alt åtte orgelsymfoniene han har skrevet. Finalen fra den sjette satsen kommer ofte i skyggen av hans mest kjente verk, nemlig siste sats fra orgelsymfoni nummer fem, en kraftig og intens toccata, som både organister og publikum verden over har blitt fascinert av, gang på gang. Av den sjette orgelsymfonien er det som regel første sats, Allegro, som er mest kjent.

Etter at jeg har blitt ferdig med å skrive om denne satsen, kommer jeg kanskje til å begi meg ut på første sats fra samme symfoni, men den er mye vanskeligere å skrive om, så det kommer når jeg får mer erfaring. Noen ganger er det litt vanskelig å se hva som er realistisk for et band å klare. Uansett er det ganske klart at denne musikken, i sin tilnærmet originale form byr på store utfordringer for elitedivisjonsband, og det sier noe om størrelsen og kompleksiteten til musikken.

Del med andre