Knut Henriksen
Arkiv for brassband
Widors sjette orgelsymfoni
3 mar 10
I går fikk jeg en spontan trang til å arrangere musikk igjen, og etter å ha hørt den uendelig mange ganger, bestemte jeg meg for at finalen fra Widors sjette orgelsymfoni vil gjøre det ganske bra med et brassband. I likhet med mye av musikken til Widor, som allerede er skrevet om for brassband, er dette et kraftig og pompøst stykke, men som samtidig innehar mange veldig viktige musikalske egenskaper.
Et godt brassband vil få store utfordringer, hovedsaklig dynamisk sett, men teknisk krever stykket også veldig mye. Som alltid, når man skal skrive om musikk opprinnelig skrevet for et veldig forskjellig instrument, er det en utfordring å bestemme seg for nøyaktig hvilke instrumenter som skal spille hva, samtidig som man må tolke musikken for å finne det viktige som må dras frem. Orgelmusikk synes jeg er spennende på mange måter, fordi notene aldri er en fasit for hvordan stykket skal låte. Klart, noter beskriver jo komponistens opprinnelige intensjon, og de danner grunnlaget for enhver fremførelse, men de gir bare et vagt bilde av musikken, som musikeren deretter må ta tak i, og lage til noe eget. Det er denne egenskapen som etter min mening skiller de virkelig gode musikerne fra alle de andre.
Orgelsymfonien jeg jobber med nå er skrevet av Charles-Marie Widor, og er en av de mest kjente, av de i alt åtte orgelsymfoniene han har skrevet. Finalen fra den sjette satsen kommer ofte i skyggen av hans mest kjente verk, nemlig siste sats fra orgelsymfoni nummer fem, en kraftig og intens toccata, som både organister og publikum verden over har blitt fascinert av, gang på gang. Av den sjette orgelsymfonien er det som regel første sats, Allegro, som er mest kjent.
Etter at jeg har blitt ferdig med å skrive om denne satsen, kommer jeg kanskje til å begi meg ut på første sats fra samme symfoni, men den er mye vanskeligere å skrive om, så det kommer når jeg får mer erfaring. Noen ganger er det litt vanskelig å se hva som er realistisk for et band å klare. Uansett er det ganske klart at denne musikken, i sin tilnærmet originale form byr på store utfordringer for elitedivisjonsband, og det sier noe om størrelsen og kompleksiteten til musikken.
Snart NM
3 feb 10
I det siste har korpset mitt jobbet iherdig frem mot norgesmesterskapet, som avholdes førstkommende helg, i Bergen. Det er en årlig tradisjon for korpset å delta, og i år stiller vi, dessverre, i fjerdedivisjon. I fjor deltok i vi tredjedivisjon, men alle de andre korpsene vi konkurrerte mot var etter dommernes skjønn hakket bedre enn oss, og derfor rykket vi ned.
I år er vi klare for å gjøre en best mulig innsats i fjerdedivisjon, under ledelse av Gwyn Evans. Gwyn har gjort en god jobb med bandet, og forskjellen fra vi startet med første seminar med Gwyn, til nå, er påtakende.
Etter øvelsen i morgen kjører Jostein og jeg over fjellet med en innleid varebil full av instrumenter og annet pikkpakk. Vi gjorde samme turen i fjor, og regner like god tid som sist. I fjor var vi heldige med både været og fergetider, og fikk unnagjort hele reisen innenfor den planlagte tidsrammen. Været i år har vært litt mer lugubert, så vi får ta det som det kommer. Uansett kommer vi til å utstyre oss med både mat, spade, soveposer og andre nødvendigheter for en sikker fjellovergang.
Jeg kommer til å publisere resultatlisten her når jeg får tid.