Knut Henriksen
Musikk
Widors sjette orgelsymfoni
3 mar 10
I går fikk jeg en spontan trang til å arrangere musikk igjen, og etter å ha hørt den uendelig mange ganger, bestemte jeg meg for at finalen fra Widors sjette orgelsymfoni vil gjøre det ganske bra med et brassband. I likhet med mye av musikken til Widor, som allerede er skrevet om for brassband, er dette et kraftig og pompøst stykke, men som samtidig innehar mange veldig viktige musikalske egenskaper.
Et godt brassband vil få store utfordringer, hovedsaklig dynamisk sett, men teknisk krever stykket også veldig mye. Som alltid, når man skal skrive om musikk opprinnelig skrevet for et veldig forskjellig instrument, er det en utfordring å bestemme seg for nøyaktig hvilke instrumenter som skal spille hva, samtidig som man må tolke musikken for å finne det viktige som må dras frem. Orgelmusikk synes jeg er spennende på mange måter, fordi notene aldri er en fasit for hvordan stykket skal låte. Klart, noter beskriver jo komponistens opprinnelige intensjon, og de danner grunnlaget for enhver fremførelse, men de gir bare et vagt bilde av musikken, som musikeren deretter må ta tak i, og lage til noe eget. Det er denne egenskapen som etter min mening skiller de virkelig gode musikerne fra alle de andre.
Orgelsymfonien jeg jobber med nå er skrevet av Charles-Marie Widor, og er en av de mest kjente, av de i alt åtte orgelsymfoniene han har skrevet. Finalen fra den sjette satsen kommer ofte i skyggen av hans mest kjente verk, nemlig siste sats fra orgelsymfoni nummer fem, en kraftig og intens toccata, som både organister og publikum verden over har blitt fascinert av, gang på gang. Av den sjette orgelsymfonien er det som regel første sats, Allegro, som er mest kjent.
Etter at jeg har blitt ferdig med å skrive om denne satsen, kommer jeg kanskje til å begi meg ut på første sats fra samme symfoni, men den er mye vanskeligere å skrive om, så det kommer når jeg får mer erfaring. Noen ganger er det litt vanskelig å se hva som er realistisk for et band å klare. Uansett er det ganske klart at denne musikken, i sin tilnærmet originale form byr på store utfordringer for elitedivisjonsband, og det sier noe om størrelsen og kompleksiteten til musikken.
NM for brassband 2010
8 feb 10
I helgen kom korpset mitt, Grenland Brass, på tredjeplass i fjerdedivisjon i norgesmesterskapet for brassband, med 93 poeng. Vi er ganske fornøyde med plasseringen, selv om det hadde vært kjekt å komme på andreplass og være sikret opprykk til tredjedivisjon. Men, siden vi kom på tredjeplass, er det fortsatt mulighet for at vi kan få mulighet om opprykk neste år, litt avhengig av hva som skjer i divisjonene over oss.
Sandefjord Brass Symposium vant førstedivisjon, og rykket dermed opp til elitedivisjonen. Det var veldig gøy, og jeg vil gi dem alle mine største gratulasjoner!
Turen tilbake med varebilen ble en utrolig flott tur, og været på Haukeli var upåklagelig. Vi stoppet på Haukeliseter og spiste middag.
Seminarhelg
3 okt 09
Denne helgen har Grenland Brass seminar i teatersalen i Porsgrunn Rådhus. Vi jobber utelukkende frem mot NM, og har vår første helg med Gwyn Evans, prosjektdirigenten vår. Det er veldig givende å jobbe med en dirigent som fokuserer på alle de rette tingene for å utvikle en god felles klang, og et godt ensemblespill. Han jobber først og fremst med pust, klang, balanse og intonasjon. Dette er jo helt klart utrolig viktige ting som må komme på plass for at et korps skal låte best mulig.
Å velge et NM-stykke er ikke lett, og så langt har vi spilt gjennom følgende:
- Firestorm – Stephen Bulla
- Triptych – Philip Sparke
- Variations on Laudate Dominum – Edward Gregson
- Lydian Pictures – Simon Dobson
- A Salford Sinfonietta – Darrol Barry
Av disse er det er A Salford Sinfonietta som virker mest aktuell så langt. Stykket har alle kvaliteter man trenger i et konkurransestykke, og det virker som at det passer bandet ganske greit. Hele stykker er bygget rundt sats nummer to, som fremhever de fleste instrumentgrupper, blant annet bassene, noe som er spennende. Vi har en seminardag i morgen også, og skal jobbe mer med dette stykket.
Vi har samtidig bestemt oss for å ikke gjøre den endelige bestemmelsen om hvilket stykke vi skal bruke før Gwyn kommer tilbake. I mellomtiden skal han sende noen stykker til fra Wales, og vi skal også bestille Philip Sparkes nyeste stykke, Saint Saën Variations, som er basert på Saint Saëns tredje orgelsymfoni, som er kjent over hele verden. Jeg har lest litt gjennom partituret, og det ser veldig lovende ut, og kjenner jeg Philip rett kommer dette til å bli et mye brukt stykke fremover. Det blir spennede å se hvilket stykke vi ender opp med til slutt. Målet er uansett at det skal bli best mulig, og at det skal holde til å hevde oss i NM.
Siberian Impressions
1 jul 09
Nå har jeg skrevet ut alle stemmene til det nye stykket jeg har laget, som skal brukes på sommerkurs i Grimstad i sommer. Det ble en grei bunke med ark kan man si.
Her kommer utdrag av teksten om stykket (på engelsk):
The introduction introduces the body upon which the main theme is built. Picture yourself being in the deepest forests of inner Siberia, where daylight is barely reaching the ground beneath the enormous pine trees. This piece portrays the journey through a lively party and the way back home through a mysterious forest. While in the forest, the company tells stories, being somewhat snuffling, with a solo in the bass trombone, making room for å lavish discussion pictured with dialogues on the theme introduced. In the middle of this disagreement the company is caught off guard by a sinister atmosphere. Something isn’t quite as it should be, and our friends goes through a furious moment before they finally manage to get out of this dreadful situation. After another statement of the theme from the beginning, our company finally arrives at home, all safe and sound.
Valentina Lisitsa
30 jun 09